Utvalgt kommentar
1 Mos 45, 4–13
Josefs ord er fulle av kjærlighet og forsonlighet. Det er ikke et ord til bebreidelse for den onde gjerning de en gang har gjort ham. Han ser Guds ledelse i det som er skjedd og vil hjelpe brødrene til å se det likedan. "Så er det da ikke I som har sendt meg hit, men Gud." Gud har rammet deres gjerninger inn i sine frelsesplaner. Han har sendt Josef til Egypt i forvegen for dem for å holde dem alle i live. Enda skal hungeren vare i 5 år. Men de kan være trygge. Herren har "satt ham til far for Farao", dvs. til en som skal sørge for Farao, og "til hersker i hele Egypt". Og denne sin makt vil han ikke bruke til å ta hevn over den ondskap han har lidt av sine brødre, men til å redde deres og deres fars liv. Han ber dem i hast dra avsted og hente faren. De skal fortelle ham hva de nå har sett med sine egne øyne og be ham bli med dem; han skal få bo med hele sin familie, barn og barnebarn og alt sitt kveg i Gosen, – en særlig fruktbar landstrekning som vannedes ved en kanal fra Nilen. Dette land er dessuten nær hans eget bosted. "Skynd Eder å føre min far her ned." Josefs lengsel etter den gamle far gjør ham utålmodig. Hans kjærlighet skynder på.
1 Mos 45, 14–15
De kjærlige, omsorgsfulle ord etterfølges av omfavnelse og kyss av hver av brødrene. Særlig gripes han av heftig gråt da han holder Benjamin i sine armer.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946
| |
|
