Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| 1 Korinterne 11 | 1 Korinterne 11 | 1 Korinterne 11 | 1 Korinterne 11 |
| 1 Korinterne 12 | 1 Korinterne 12 | 1 Korinterne 12 | 1 Korinterne 12 |
Utvalgt andaktEnhet i mangfoldigheten (1 Kor 12, 4–7) Hvor mange nådegaver finnes? Slik spørres det ofte, og mange svarer ut fra 1 Kor 12, 8–10 at vi har ni nådegaver i alt. Men allerede i slutten av dette kapitlet nevner Paulus andre tjenester og funksjoner. Dette og andre ting tyder på at Paulus neppe vil lage noen fullstendig katalog over nådegavene. De griper ofte over i hverandre. Og det kan være ulike behov til forskjellige tider i Guds forsamling. Det kan hende Ånden gir nye gaver når det er nødvendig for at venneflokken skal få utført sitt gudgitte oppdrag. Også angående de ulike nådegaver, må alt prøves på Guds Ord. Disse gavene fra Gud settes alltid inn i en menighetssammenheng. De er ikke til for at åndelige solospillere skal få store åndelige opplevelser eller kunne skryte av egne fortjenester. Nei, gavene er gitt fra Guds side til forherligelse av Jesu navn og til de troendes oppbyggelse. Nådegavene fungerer derfor i samspill med hverandre og utfyller hverandre. Det er dette Paulus taler om i 1 Kor 12. Alle er viktige, og det er nettopp forskjell og ulikhet som gjør dem så viktige. De som i våre øyne synes minst, er kanskje de aller viktigste. I Efeserbrevet 4, 12 finner vi et klart svar på spørsmålet om hvorfor nådegavene er så viktige: De er gitt for at de hellige skal bli satt i stand til å tjene, slik at Kristi legeme skal oppbygges. Og vi skal merke oss at i Det nye testamente er oppbyggelse ikke en følelsessak – å føle seg oppbygget, som det ofte sies. Nei, tanken bak denne språkbruken er bildet av Guds forsamling som et tempel av levende steiner, hvor de troende blir bygget opp ved hver byggestein som blir lagt til. Oppbyggelse vil altså si at tempelet vokser og at byggverket styrkes innad. I en sum kan vi si at nådegavenes hensikt er denne: Å skape enhet i mangfoldigheten samt fasthet og vekst i venneflokken (Ef 4, 13–16). Erik Høiby |
|
