Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Markus 13 | Markus 13 | Markus 13 | Markus 13 |
| Markus 14 | Markus 14 | Markus 14 | Markus 14 |
Utvalgt kommentarMarkus 14,3–6Og da Han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og mens Han satt til bords, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun knuste krukken og helte salven over hodet Hans. Men det var noen der som ble forarget og sa til hverandre: "Hvorfor ble denne velduftende oljen sløst bort? Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige." De refset henne strengt. Men Jesus sa: "La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot Meg." Matt 26, 6–13 sier: Og da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne til ham. Hun hadde en alabastkrukke med meget kostbar, velduftende olje, og hun helte den ut over hodet Hans mens Han satt til bords. Men da disiplene Hans så det, ble de harme og sa: "Hva skal denne sløsingen være godt for? For denne velduftende oljen kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige." Men siden Jesus visste dette, sa Han til dem: "Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot Meg. For de fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid. For da hun helte denne velduftende oljen ut over Mitt legeme, gjorde hun det som forberedelse til Min begravelse. Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal det som denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne." Lukas 7: 37–38 sier: Og se det var en kvinne i byen, en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med velduftende olje, og hun stilte seg bak Ham ved føttene Hans og gråt. Og hun begynte å vaske føttene Hans med tårene sine, og tørket dem med håret sitt. Og hun kysset føttene Hans og salvet dem med den velduftende oljen. Johannes 12: 1–5 sier: Seks dager før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som hadde vært død, og som Han hadde vekket opp fra de døde ... Da tok Maria et pund meget kostbar olje av nardus, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av duften av salveoljen. Men en av disiplene Hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde Ham sa: Hvorfor ble ikke denne velduftende salveoljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige? I disse fire sitatene fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes beskrives to forskjellige hendelser i Jesu liv. Beretningen fra Lukas 7 forteller om en kvinne som i takknemlighet og kjærlighet til Kristus for hans tilgivelse og nåde, salver Jesu føtter. Dette skjedde i fariseerens hus. Den andre hendelsen som er omtalt i Matteus, Markus og Johannes omhandler Maria, søsteren til Lasarus, som salver Jesus innfor det som skulle komme, hans død og begravelse. Det er likevel noen vanskeligheter disse tre avsnittene imellom. 1. Matteus og Markus sier at huset tilhørte Simon, den spedalske. Johannes antyder at dette skjedde hjemme hos Maria og Marta. 2. Matteus og Markus sier at kvinnen salvet Jesu hode, mens Johannes forteller at det var hans føtter som ble salvet. 3. Matteus og Markus forteller at disiplene klaget på sløsingen, mens Johannes bare nevner Judas. La oss se litt nærmere på disse punktene. For å ta punkt en først: Må det være noen motsetning mellom disse utsagnene. Kan det hende at det var den spedalske Simon som eide huset hvor Marta og Maria bodde? Man kunne også tenke seg at Marta var Simons hustru eller enke for den saks skyld. Vi vet ikke, men det er ikke nødvendigvis noen motsetninger mellom opplysningene vi får om stedet for denne hendelsen. Det andre punktet løses veldig enkelt ved å se på evangeliene som utfyllende. Man får flere opplysninger ved å sammenholde de forskjellige gjengivelsene vi finner. Dermed ser vi at Maria salvet både Jesu føtter og hans hode. Og til slutt; punkt tre: Johannes sier ikke at det bare var Judas som klaget. Når vi sammenholder evangeliene er det grunnlag for å tro at Judas var den som tok opp dette spørsmålet og at de andre ble med i anklagene. Ulf Magne Løvdahl |
|
