Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| 2 Korinterne 1 | 2 Korinterne 1 | 2 Korinterne 1 | 2 Korinterne 1 |
| 2 Korinterne 2 | 2 Korinterne 2 | 2 Korinterne 2 | 2 Korinterne 2 |
| 2 Korinterne 3 | 2 Korinterne 3 | 2 Korinterne 3 | 2 Korinterne 3 |
Utvalgt andakt"Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, miskunns Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud." 2 Kor 1,3–4 Trøst betyr ikke bare pene og gode ord, men hjelp i nøden. Gud sier om seg selv at han er all trøsts Gud. Han er den som gir hjelp i all slags nød til dem som tror på ham. Trengsel er alt det som gjør veien trang og vanskelig for en kristen. Det er uttrykk for alle slags lidelser, vanskeligheter, sykdom, sorg og annen nød. Gud fritar ikke sine troende for slik trengsel. Men i trengselen kommer han oss nær. Han åpenbarer seg for oss. Vi får noe usigelig og uforklarlig som gleder oss midt i nøden og samtidig frir oss ut av den. Gjennom trengsel får vi et prøvet sinn. Rom 5, 3–4. Det betyr et sinn som opplever at Guds løfter holder og er det som de gir seg ut for å være. Gjennom slike opplevelser blir vi i stand til å hjelpe andre som er i nød. Den som ikke selv har prøvd noe, forstår ikke andres nød. Han kan ikke trøste dem som er i den. Han kan si velmente ord og legge for dagen sympati og medfølelse med dem, men trøste dem og hjelpe dem, kan han ikke. Det kan derimot den som selv har mottatt hjelp i trengsel. Han kan trøste dem som er i all slags trengsel. Han kan gi dem det som han selv har fått av Gud. Og det som hjalp ham, hjelper også dem som han gir det videre til. Han forstår andres nød. Han har kjent den selv. Dette merker de som er i nød. Når en har det ondt, er det som en befrielse å møte et menneske som forstår en. Da fatter en nytt mot. Sinn og hjerte blir rettet mot Jesus. Det kommer lys fra Gud over trengselen, og da er trøsten der. Når en kristen ser tilbake, sier han; I all vår trengsel, var det ingen trengsel! Jes 63, 9. Øivind Andersen |
|
