Utvalgt kommentar
Absalom heiser opprørsfanen
2 Sam 15,1
Absalom var en forfengelig, ærgjerrig og maktsyk mann. Dertil kom at han ikke unnså seg for å bruke de simpleste midler for å nå sitt mål. Etter at han er tatt til nåde igjen av sin far, omgir han seg med fyrstelig prakt. Ved denne prakt og ved sitt vakre utseende (14,25) tiltrekker han seg folkets oppmerksomhet.
2 Sam 15,2-4
Absaloms mål er å undergrave tilliten til kongen. Han prøver å framstille rettsvesenet som mangelfullt og tungvint. Det er ingen til å undersøke folks saker og legge dem fram for kongen til dom. Kap. 14 viser at også det menige folk kunne slippe fram for David og der forelegge sin sak uten forutgående undersøkelse. Denne mangel vil Absalom utnytte. Når noen kommer med en sak, oppsøker han dem på vegen, taler nedsettende om sin fars rettspleie, gir enhver medhold i den sak han har å bringe fram, og lover dem at om bare han var dommer, skulle han skaffe dem deres rett.
2 Sam 15,5-6
Når noen viste Absalom den ærbødighet som tilkom ham som kongens sønn, og bøyde seg for ham, rakte han dem straks sin hånd og kysset dem. Derved behandlet han dem som jevnbyrdige og innsmigret seg således hos folket. "Absalom stjal Israels menns hjerte".
2 Sam 15,7-8
Tre år etter hjemkomsten fra Gesur, altså to år etter at han ble forsonet med sin far, ber Absalom om tillatelse til å dra opp til Hebron. Mens han var i Gesur, hadde han nemlig gitt Herren det løfte å bringe ham et offer hvis han atter skulle få komme til Jerusalem. Dette løfte vil han nå innfri. Absalom unnser seg altså ikke engang for å ikle sine onde planer en religiøs drakt.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946
| |
|
