Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Job 41 | Job 41 | Job 41 | Job 41 |
| Job 42 | Job 42 | Job 42 | Job 42 |
Utvalgt kommentarJob 42 − JOB FÅR OPPREISNINGEpilogen tar opp igjen historien fra prologen og gir den en lykkelig slutt. Det refereres ikke mer til konflikten i den overjordiske verden, men Job får fullstendig oppreisning og blir langt rikere enn han noensinne har vært. Han hadde mistet mye, men han skulle få atskillig mer igjen enn det han hadde mistet. Alle de knuter som ble bundet i kapittel 1, skulle nå løses. Job var klar over sin skyld, og han unnskyldte seg ikke mer. Tvert imot skammet han seg over at han hadde tatt til orde mot Gud (vers 3). Erfaringene har gått på dypet i hans liv. Uten at han selv hadde vært klar over det, led han for Guds æres skyld, og Gud blir ikke noen noe skyldig. Ingen taper på å tjene Gud, selv om det kan se slik ut iblant.Job hadde ikke mottatt ny teoretisk kunnskap om Gud, men han hadde fått et møte med ham. Han hadde fått se ham (vers 5), og det var nok. Denne mesterlige løsningen er den eneste som oppgis i boken som svar på det mystiske problemet, der Job så lenge hadde vært uforstående og hans venner så lite velvillige. Jobs venner hadde talt ille om Gud ved at de gjorde vellykkethet og velstand til tegn på sann gudsdyrkelse og prøvelser til et tegn på Guds vrede. Gud refset dem for dette (vers 7). Elifas var den mest framtredende av dem, og derfor er det ham Herren henvender seg til, men det understrekes at refselsen gjelder alle tre. Deres redning blir at Job ber for dem. Når Jakob senere beskriver Jobs trengsler og lar ham bli et bilde på lidende mennesker til alle tider. er det særlig tålmodigheten han understreker (Jak. 5,11), men også Jak. 1,12 passer på Job. Her heter det at den som holder ut i fristelse, er salig. Job var tross alt tålmodig under sine trengsler, og de fikk en lykkelig utgang. Alle viste ham nå stor ære og omsorg (vers 11). De gledet seg sammen med ham og gav ham til og med penger. Det er Guds velsignelse som gjør rik, og nå opplevde Job denne i sterk grad. Familien ble bygd opp igjen, og han fikk dobbelt igjen for alt han hadde tapt. At han ikke fikk dobbelt så mange barn som han hadde hatt før, skyldes at de døde barna var ikke tapt, de var bare gått foran til en bedre verden. All denne velsignelsen fikk Job da han bad for sine venner (vers 10), ikke da han diskuterte med dem. Da han gikk herfra, var det ikke med bitterhet og sorg, men han var mett av dager, det vil si forsynt, han ville ikke ha flere, da han døde. Det er stor forskjell på innholdet i bokens siste vers og den klage han tidligere har gitt uttrykk for (f. eks. 3,3 fig.).
Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind III)" Filadelfiaforlaget, 1987 |
|
