Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| 1 Kongebok 14 | 1 Kongebok 14 | 1 Kongebok 14 | 1 Kongebok 14 |
| 1 Kongebok 15 | 1 Kongebok 15 | 1 Kongebok 15 | 1 Kongebok 15 |
| 1 Kongebok 16 | 1 Kongebok 16 | 1 Kongebok 16 | 1 Kongebok 16 |
| 1 Kongebok 17 | 1 Kongebok 17 | 1 Kongebok 17 | 1 Kongebok 17 |
| 1 Kongebok 18 | 1 Kongebok 18 | 1 Kongebok 18 | 1 Kongebok 18 |
Utvalgt kommentarLYSPUNKT I MØRKET1 Kongebok 15 De fire kongene i Juda som omtales i kapitlet, er meget forskjellige − Rehabeam, Abiam, Asa og Josafat. Rehabeam var en dårlig far, og sønnen Abiam var en dårlig sønn. Abiam var en dårlig far, men han fikk en god sønn, Asa. Asa var en god far, og han fikk en god sønn, Josafat. Vi kan ytterligere ta med at den gode Josafat fikk en dårlig sønn, Joram. Alle muligheter er faktisk til stede. Det sier noe om at gudsfrykt ikke kan arves. Fars godhet kan ikke overføres på sønnen, og kanskje det er dårlig nytt for noen. Men på den annen side er heller ikke ugudelighet arvelig. Det er dårlige fedre som har fått utmerkete sønner. Dette betyr ikke at atmosfæren i hjemmet ikke har noe å si. Det betyr mye for barnet hvordan det blir formet og dannet i hjemmet, men når tiden kommer, må man selv foreta sine valg, og da er det dem som velger stikk i strid med foreldrenes vei, noen til det bedre, andre til det verre. Av versene 4 og 5 går det fram at David tross sine svakheter var det store eksemplet for ettertiden. Han var aldri noen avgudsdyrker, og han tillot heller ikke dette. Selv om det er unntak i hans liv (vers 5), blir han mannen som gjorde hva rett var i Herrens øyne. For hans skyld lot også Gud en lampe brenne i Jerusalem (vers 4). Det indikerer en fortsettelse av den kongelige slekt. De gode eksempler er aldri nok. I Abiams tilfelle ble de ikke fulgt (vers 3). Asa derimot ble den første kongen som gjorde et alvorlig forsøk på å bekjempe avguderiet. Synden hadde på denne tiden antatt kolossale dimensjoner. Den religiøse reformen han satte i verk, var inspirert av et ønske om å gjøre det som var rett i Herrens øyne (vers 11), selv om han ikke klarte å legge ned offerhaugene (vers 14). Josafat ble en av de beste kongene i Israel, men hans historie hører ikke hjemme i dette kapittel. Det "gruelige" avgudsbildet som Asas mor Maaka hadde latt reise for Astarte (vers 13), var muligens et fallos-symbol. Ordet som er oversatt "gruelig", kommer av en rot som betyr å skjelve eller bli skremt, sjokkert. Bildet var av tre og ble senere brent av Josias i Kedrondalen, der byens avfallshaug lå (2. Kong. 23,6). Rama (vers 17) var antakelig den nordlige grensen for Juda på denne tiden. At ikke denne byen ble forsvart, viser hvor svake Juda var. Byen lå to timers reise nord for Jerusalem. Oddvar Nilsen |
|
