Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Ordspråkene 7 | Ordspråkene 7 | Ordspråkene 7 | Ordspråkene 7 |
Utvalgt kommentarVISDOMMENS BESKYTTELSEOrdspråkene 7 Advarslene fra kap. 5 mot fremmede kvinner tas opp igjen. Utukt og hor fordømmes og brukes som eksempel på det motsatte av visdommens vei. Denne skal beskytte og bevare mot alle former for synd. De fem første versene understreker nødvendigheten av å ta vare på visdommens ord. At ordene skal bevares og gjemmes (vers 1), betyr at sinn og hjerte skal være opptatt med visdommen i Guds ord. Oppfordringen i vers 3 om at den skal bindes på fingrene, betegner en påminnelse. Bildet er ikke uvanlig når det gjelder å ta vare på guddommelige forordninger. Jfr. 2. Mos. 13,16 og 5. Mos. 6,8 og 11,18. Hendene er så å si alltid synlige, og er budet bundet om fingrene, vil man alltid ha det for øye. Men det skal ikke bare være et ytre tegn. Det skal også være skrevet på hjertets tavle. Visdommen skal være gjenstand for den ømmeste omsorg (vers 4). Fra vers 6 beskriver vismannen noe han har sett på gaten. Han stod i sitt vindu og så det (yers 6), gjennom gitteret. Dette siste var slik at man kunne se ut uten at noen utenfor la merke til det. Den scenen som utspilte seg for hans øyne, skjedde altså midt i byen, og når det tas fram her, er det som et avskrekkende eksempel på hva som kan skje under ellers helt alminnelige forhold. Den unge mannen skulle bli et lett bytte for den drevne kvinnen. Hun er ikke skjøge av profesjon, men av hjerte og sinn. Gift er hun (vers 19), men hun trekker på gaten og ifører seg i den forbindelse skjøgens klær (vers 10). Denne klesdrakten ville sikre henne, slik at hun ikke skulle bli gjenkjent. Karakteristikken av henne er tydelig. Versene 11 og 12 forteller om hennes oppførsel. Hor er blitt en vane og en besettelse for henne. Det som gjør denne kvinnes oppførsel enda mer frastøtende, er at hun synes å blande religiøse følelser inn i det hele. Hun spiller gudfryktig og taler om offer som hun bærer fram og løfter som hun innfrir (vers 14), og det er som om hun tar dette sammentreffet med den unge mannen nærmest som en belønning for den religiøse iver hun har lagt for dagen (vers 15). Til tross for hennes tilnærmelser, måtte det overtalelse til for å få med seg den unge mannen (vers 21), men det tok øyensynlig ikke lang tid. Han ble straks med henne (vers 22). Det ble hans bane. De siste versene (24-27) blir som en gjentakelse av begynnelsesordene. Visdommen er den bevarende kraft som skal verne den unge. Uten denne ballast i livet er det ikke mye håp. Oddvar Nilsen |
|
