Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Ordspråkene 22 | Ordspråkene 22 | Ordspråkene 22 | Ordspråkene 22 |
Utvalgt andaktHØR VISDOMMENS ORDOrdspråkene 22 Oppfordringen til å lytte til vise mennesker og ta imot kunnskap (vers 17), blir understreket av hvor godt det er både for en selv og for andre at det gjøres. Visdommen må aldri bli teoretisk. Den skal gi seg praktiske utslag, ikke minst i forhold til dem som er mindre lykkelig stilt i denne verden, f. eks. de fattige. Den som er virkelig klok, vil vise sin klokskap på denne medmenneskelige måten. Hvor gagnlig visdommen er, tas opp i versene 17-21, mens 6 og 15 spesielt understreker nødvendigheten av å undervise de unge. Prinsippet for all utdannelse hviler på at opplæringen av barna skal ha et forebyggende sikte, at de som får opplæringen skal bruke denne på en praktisk måte senere i livet (vers 6). Men den som har tenkt å lære andre, må først være i stand til å lære seg selv. Det personlige eksempel er av langt større verdi og har mye større virkning enn all verdens formaningsord eller irettesettelser. Meningen med ordspråkene er at den som hører dem og lærer dem, skal begynne å tro på Gud, sette sin lit til ham (vers 19). Dette er hovedhensikten med alt Guds ord. Videre forteller vers 19 at disse Guds ord er spesielle. De gjelder det enkelte menneske – deg, og de har fremdeles aktualitet. De gjelder i dag. Klokskap (vers 3), saktmodighet (4), sannhet (5), godhjertethet (9) og dugelighet (29) blir lovprist, og samtidig blir det motsatte av disse dyder fordømt. Rike og fattige (versene 2, 7 og 16) er også et tema som går igjen. Selv om de kan synes å stå langt fra hverandre, møtes de (vers 2). Dette gjelder på så mange områder. I grunnen har de alt annet felles enn det som direkte går på verdslig rikdom. De har samme status som mennesker overfor Gud, og en gang vil all forskjell være slettet ut. Derfor må også den rike ta seg i vare så han ikke misbruker den makt han rent naturlig har i kraft av sin rikdom (vers 7). Gud ser til den fattige (vers 16 og 22-23). Betydningen av å ha et godt navn understrekes (vers 1). Men det å være godt likt må aldri gå på bekostning av det som er sant og rett, slik at man slår av på sannhetskravene for å oppnå fordeler hos andre. Det gode navnet har med karakteregenskaper å gjøre. Her er det ikke tale om, som tårnbyggerne i Babel (1. Mos. 11,4), å skape seg et stort og berømt navn. Heller ikke er det snakk om å reise seg minnestøtter som Absalom (2. Sam. 18,18). Det gode navnet er knyttet til et menneske som lever opp til de idealer han ser i Guds ord. Oddvar Nilsen |
|
