Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Hebreerne 11 | Hebreerne 11 | Hebreerne 11 | Hebreerne 11 |
Utvalgt kommentarTROENS HØYSANGHebreerne 11 Det foregående kapittel sluttet med å fremheve troens betydning og nødvendighet. Nå fortsetter forfatteren med en mektig påvisning av at det ene avgjørende i forholdet til Gud er troen. Dette bevises ved tallrike eksempler, hvorav de fleste er hentet fra GT, mens noen må skrive seg fra annen overlevering. Forfatteren kommer ikke med noen utredning av troens vesen eller dens innhold, men han nevner to trekk som er karakteristiske for all religiøs tro: 1. forvissning om det som håpes og 2. overbevisning om usynlige ting (v. 1). Tidligere i brevet er det nettopp blitt nevnt "håpet", "de kommende goder", dvs. den endelige frelse ved Kristi gjenkomst. Den kristnes grunnholdning er å ha sitt anker festet i denne fremtid, i håpet, som holder under alle prøvelser og trengsler. Det er tro. Likeså har troen alltid med de usynlige realiteter å gjøre, deres "usynlighet" gjør dem ikke mindre virkelige enn alt som "synlig" er, og på denne usynlige virkelighet er det den troende nettopp bygger alt sitt liv - og sin frelse. Troen er derfor selve hjerteslaget i alle frommes liv, påpeker forfatteren. Den store skare av gammeltestamentlige trosvitner som føres fram, er - Abraham unntatt - ikke i GT omtalt for sin tros skyld. Hebreerbrevets forfatter finner imidlertid at hele deres holdning eller handlemåte i de gitte situasjoner, vitner om deres tro. Vers 3 danner en innledning til den følgende skildring: Gud skapte verden ved sitt ord, sitt usynlige ord. Bare troen kan forstå at det usynlige er det virkelige, og skaper det som for oss er "virkelig" (av det usynlige). Utsagnet synes å være en illustrasjon til troens nødvendighet, slik den blir innskjerpet ved de følgende eksempler. Først (v. 4-7) blir det nevnt tre personer fra slektens eldste historie - troen har alltid hatt sitt høye verd. Dernest (v. 8-22) blir det pekt på fem av patriarktidens store skikkelser som troseksempler. Videre (v. 23-31) blir det hentet eksempler fra Mose liv, utvandringen fra Egypt og innvandringen i Kanaan. Forfatteren oppgir så å følge historiens gang videre - så full er den av eksempler på troens primat i de frommes liv. Men han antyder fire av dommertidens skikkelser samt kong David (v. 32), og gir for øvrig en sammenfattende skildring av historien under troens synsvinkel, til dels uten tilknytning til GT (v. 33-38). Til sist (v. 39-43) tar forfatteren et overblikk over hele skaren av fremførte trosvitner: De døde likevel uten å ha opplevd det som de kristne hadde funnet, nemlig frelsen i Kristus ("det som var lovt"). Nei, de skulle ikke nå "fullendelsen uten oss", dvs. før de nytestamentlige kristne. Ved Kristi gjenkomst vil troens triumftog omfatte de troende gjennom alle slekter. Kunne det tenkes at verdensløpets siste dag var inntruffet før den nytestamentlige menighet fremstod, ville de fromme den gang ikke fått følge av de kristne inn i saligheten, da de ikke ville være fremstått. Hele tankegangen tjener til å fremheve storheten ved å eie troen på Kristus, Jfr, Ap. gj. 4, 12: Det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst. v/Johan Johnstad |
|
