Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Matteus 14 | Matteus 14 | Matteus 14 | Matteus 14 |
| Matteus 15 | Matteus 15 | Matteus 15 | Matteus 15 |
| Matteus 16 | Matteus 16 | Matteus 16 | Matteus 16 |
 Utvalgt kommentarSimon Peter svarte og sa: "Du er Kristus, Den Levende Guds Sønn." Jesus svarte og sa til ham: "Salig er du, Simon Bar-Jona, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far, Han som er i himmelen. Og Jeg sier også til deg at du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Og Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og alt det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det du løser på jorden, skal være løst i himmelen." Deretter bød Han disiplene Sine at de ikke skulle si til noen at Han var Jesus Kristus. Matt 16,16-20Den Katolske Kirke bruker Matteus 16,16-20 for å støtte ideen om at Jesus gjorde Peter til pave. Man hevder at Peter er klippen som Herren bygger sin menighet på. Peters etterfølgere (etterfølgende paver) blir da klippen eller fundamentet for kirken til alle tider. På denne måten feiltolker man Skriften for å lage seg et skriftgrunnlag for en ubibelsk praksis. For det første: Jesus sier ikke at han vil bygge sin menighet på Peter. I den greske teksten er det et ordspill. Jesus sier: "du er Peter." På gresk betyr "Petros" en liten klippe. Så fortsette Jesus: "på denne klippen" Ordet som nå brukes for klippe betyr denne gangen en solid stor klippe eller fundament. Det er altså ikke snakk om "Petros" lengre. Han lover ikke å bygge sin menighet på den lille klippen Peter, men på den solide klippen − Kristus. Peter var også selv nøye med å fortelle at grunnlaget for menigheten var og er Kristus, 1. Peter 2,6 ff. Også Det Gamle Testamente bekrefter at det ikke er noen annen klippe enn Gud, Herren, 2. Sam 22,32. Gud kalles en klippe 30 ganger i GT og Jesus blir kalt det samme 5 ganger i NT. Det er dette Jesus sier også her i Matteus 16. For det andre: Den Katolske tolkningen av dette skriftstedet er også i konflikt med resten av Det Nye Testamente og den tidlige kristne menighet. Når vi leser i Apostlenes Gjerninger og i brevene finner man ingen antydninger om noen form for pavevelde. Det symbolet som ble båret av pavene hadde følgende inskripsjon; "Vicarirs Feleii Dei" som betyr "Guds sønns stedfortreder/vikar." Jeg tror apostelen Peter ville ha advart sterkt mot en forkynner som tok denne tittelen. For det tredje: Grunnlaget for kirken er ikke personen Peter, men innholdet i det vitnesbyrdet Peter gav umiddelbart før Jesus sier at han vil bygge sin menighet på denne klippen. Utsagnet fra Jesus refererer til Peters bekjennelse av Jesus som Guds sønn: "Du er Kristus, den levende Guds sønn." Det er dette som er fokus for versene 16-20. Det er Kristus som er grunnlaget og fundamentet for menigheten. For det fjerde: Nøklene til himlenes rike ble ikke gitt til Peter alene, men til alle disiplene. Løse- og binde-fullmakten blir eksemplifisert av Jesus i Johannes 20,23. Der står det: "Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Hvis dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt." Nøkkelen til Himlenes rike er selvfølgelig evangeliet, som er Guds kraft til frelse for hver den som tror, Rom 1,16. Peter brukte denne nøkkelen for å åpne døren til himlenes rike på pinsedagen, da 3.000 mennesker fikk gå inn i Guds rike, Ap. gj. 2. Han brukte også denne nøkkelen for å åpne Guds rike for hedningene, da han ledet Kornelius til frelsen, Ap. gj. 10. Det Nye Testamente forteller ikke at Peter hadde noen annen autoritet eller nøkkelfunksjon enn dette. Paulus åpnet kanskje dørene til Guds rike for enda flere mennesker enn Peter. I Matteus 16 gjør ikke Jesus Peter til den første paven, men han proklamerer at han selv skal være klippen som menigheten skal bygges på. Kristi menighet, ikke menneskers menighet. Peters vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, den levende Guds sønn, er nøkkelen som vil føre alle som tror gjennom døren inn i Guds rike.
Ulf Magne Løvdahl
"Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000 |
|
