Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Jeremia 7 | Jeremia 7 | Jeremia 7 | Jeremia 7 |
| Jeremia 8 | Jeremia 8 | Jeremia 8 | Jeremia 8 |
| Jeremia 9 | Jeremia 9 | Jeremia 9 | Jeremia 9 |
| Jeremia 10 | Jeremia 10 | Jeremia 10 | Jeremia 10 |
| Jeremia 11 | Jeremia 11 | Jeremia 11 | Jeremia 11 |
 Utvalgt kommentarJer 7, 3–11Profeten taler i Herrens navn. "Så sier Herren!" Det er det som gir hans budskap autoritet. "Bedre eders veier og eders gjerninger!" Det er temaet for denne store preken. Det er ikke nok å søke Herrens tempel for å tilbe. En sann hjerteomvendelse er nødvendig. Og denne omvendelse skal vise sin ekthet i et hellig og rettskaffent liv. Det alene kan redde dem fra ulykke og undergang. "Så vil jeg la eder bo på dette sted;" underforstått: hvis I ikke omvender eder, vil I bli ført i landflyktighet, v. 3. Folk har fortrøstet seg "til løgnaktige ord", en falsk tillit til templet. Midt i sitt lettsindige syndeliv har de sagt: "Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!" Gjentagelsene viser hvor ofte dette er blitt sagt folk imellom. De har prøvd å døyve sin uro ved å forsikre seg selv og andre om at Jerusalem ikke kan gå til grunne fordi Herrens tempel er der. Derfor er det ikke så farlig om de synder; templet vil beskytte dem. Rimeligvis har Guds underfulle redning under kong Sankeribs tog (Jes. 37) foresvevet dem; som det gikk den gangen, vil det alltid gå, v. 4. En slik tillit til templet er falsk. Det de må gjøre er å "bedre sine veier og sine gjerninger" (talens tema går igjen) v. 5. Dertil hører et liv i kjærlighet, og ikke undertrykkelse av fremmede og vergeløse. Heller ikke må de "følge andre guder"; det fører til ulykke for dem selv, v. 6. Hvis de bryter med dette syndige liv da skal de få bo i "det land Herren ga deres fedre", i uminnelige tider ("fra evighet til evighet"), v. 7. Tilliten til den ytre gudsdyrkelsen og til templet er dem "til ingen nytte", v. 8. De fortsetter jo med de groveste synder og "brenner røkelse for Ba'al" og andre guder som de faktisk "ikke kjenner"; fordi de aldri har åpenbart seg for dem eller hjulpet dem i noen nød, v. 9. Og trass i disse moralske og religiøse synder, som de trygt fortsetter med, stiller de seg fram for Herrens åsyn i hans hellige hus, og sier: "Vi er frelst", v. 10. Og på denne måte vanhelliger de Guds hus og gjør det til "en røverhule", v. 11.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946 |
|
