Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| 2 Samuelsbok 5 | 2 Samuelsbok 5 | 2 Samuelsbok 5 | 2 Samuelsbok 5 |
| 2 Samuelsbok 6 | 2 Samuelsbok 6 | 2 Samuelsbok 6 | 2 Samuelsbok 6 |
| 2 Samuelsbok 7 | 2 Samuelsbok 7 | 2 Samuelsbok 7 | 2 Samuelsbok 7 |
| 2 Samuelsbok 8 | 2 Samuelsbok 8 | 2 Samuelsbok 8 | 2 Samuelsbok 8 |
| 2 Samuelsbok 9 | 2 Samuelsbok 9 | 2 Samuelsbok 9 | 2 Samuelsbok 9 |
 Utvalgt kommentarArken føres til Jerusalem2 Sam 6,1–5David har nå atter samlet Israels folk til ett, − ved å beseire jebusittene har han fullendt landets erobring, (5, 8), − videre har han tilføyd filisterne et avgjørende nederlag, − hans egen makt er sikret, og landet har fått Jerusalem til hovedstad, (5, 9). Det som nå står tilbake, er å gjenreise og fornye Israels gudsdyrkelse. For at dette skal skje, er det nødvendig å føre Herrens paktsark opp til Jerusalem. Om den var alt gudstjenstlig liv samlet. I omkr. 70 år har arken nå stått i Abinadabs hus i Kirjat-Jearim. (1. Sam. 7, 1.) I denne tid har det gudstjenestlige liv forfalt og respekten for den hellige paktsark er blitt svekket. I et høytidelig opptog vil David nå føre arken til Jerusalem. 30 tusen væpnede menn skal ledsage den. Arken blir satt "på en ny vogn", (sml. 1. Sam. 6, 7), og Abinadabs to sønner Ussa og Akjo kjører den. Dette var i virkeligheten mot Herrens forordning. Når arken skulle flyttes fra et sted til et annet, skulle den først omhyggelig tildekkes av prestene for at ingen skulle røre ved den. Og så skulle den bæres av levittene. (Se 4. Mos. 4). Under gudstjenestens forfall er denne strenge forordning blitt glemt. Arken blir så kjørt av sted, mens David og hele Israels hus følger etter under musikk og sang. 2 Sam 6,6–10 Oksene blir ustyrlige, og arken holder på å gli av vognen. Da griper Ussa tak for å holde den. V. 6. Men derved har han vist uærbødighet for det hellige som ikke måtte røres av urene menneskehender. Herrens vrede opptennes mot ham, og han faller død om, (sml. 4. Mos. 4, 15 og 20). Herren lar ganske visst dette skje for atter å inngyde folket respekt for den hellige paktsark. Uten den dypeste ærefrykt for det hellige ville det gudstjenestlige liv ikke kunne leves frisk og sterkt. V. 7. David blir først "ille til mote" over dette. V. 8. Deretter fylles han av "frykt for Herren". V. 9. Når arken er så hellig, tør han ikke flytte den opp til Jerusalem. Han fører den derfor bort til et hus som tilhører Obed-Edom. Herren har dermed oppnådd sin hensikt å vekke Davids ærefrykt. Men Guds vilje er dog at arken skal flyttes til Jerusalem. 2 Sam 6,11–12 Det blir meldt David at Herren har velsignet Obed-Edom for arkens skyld. V. 11. Da forstår David at det ikke følger ulykke med Herrens paktsark når den blir behandlet etter Herrens forordning. Han drar derfor av sted for å føre arken videre til Jerusalem. V. 12. 2 Sam 6,13–15 Etter at det er blitt ofret, føres nå arken videre under fryderop og basunklang. David selv "danser for Herrens åsyn". Han er ikledd en "livkjortel av lerret", en prestedrakt. Antagelig ble Salme 24 sunget ved dette høve. 2 Sam 6,16 Mikal synes Davids opptreden er uverdig for en konge. Gjennom vinduet ser hun ham "hoppe og danse" og forakter ham derfor i sitt hjerte. 2 Sam 6,17–19 Det telt som David har reist for arken som en midlertidig bolig, er visstnok innrettet på samme vis som tabernaklet i Silo. Her blir arken satt inn i Det allerhelligste, v. 17, hvor etter det blir brakt brennoffer og takkoffer, og David velsigner folket i Herrens navn. V. 18. Så deler han ut gaver til folket som etter denne store fest vender lykkelig hjem til sine hus. V. 19. 2 Sam 6,20–23 Også David vender hjem "for å velsigne sitt hus". Her møter Mikal ham med bitende spott. "Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag!" Hun synes det har vært uverdig for ham og danse for alles øyne med den korte livkjortel på. Det var nesten som han skulle blotte seg for sine tjenestepiker. Mikal, som ikke har noe øye for den religiøse side ved det som er skjedd, er dypt forarget. V. 20. David svarer henne at det er "for Herrens åsyn" han har danset. Det er det som er den store forskjellen mellom ham og hennes far (Saul), at David har villet leve sitt liv for Guds ansikt. Det er også derfor Herren har gjort ham til fyrste over Israel. V. 21. For David er det ikke om å gjøre å være stor og æret. Han er Guds og folkets tjener. Han vil gjerne gjøre seg liten og stille seg sammen med de tjenestepiker som Mikal har talt så nedsettende om. Med dem vil han æres for Guds ansikt. V. 22. Som straff for sin mangel på gudsfrykt, ble Mikal hele sitt liv barnløs, − den dypeste skam for en israelittisk kvinne. V. 23. Innholdet av kap. 6 gjengis mere utførlig i 1. Krøn. 13, 15 og 16.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946 |
|
