Utvalgt kommentar
Efeserbrevet
Forfatter: Paulus
Datering: ca 60 eller 61 e. Kr.
Innhold
Byen Efesus, som var en av tidens storbyer, lå på vestkysten av Lille-Asia, i dagens Tyrkia. Den eksisterer ikke lenger. Alt som er igjen av byen, er noen praktfulle ruiner, som nå blir undersøkt av arkeologer fra forskjellige land. Ettersom hovedveiene, bygningene, templene, husene og amfiteateret er mer eller mindre intakt, kan man ved å vandre omkring blant disse ekstraordinære levningene fra en svunnen sivilisasjon, få en følelse av hvordan det må ha vært å leve i romersk tid.
Paulus besøkte Efesus på den andre misjonsreisen, og han lot Priskilla og Akvilas bli igjen her for å arbeide i menigheten (Apg 18,18-19). De må ha gjort et godt arbeid, for da Paulus kom igjen for å bli her i nesten tre år, fant han en voksende kristen menighet (Apg 19,1-10). Paulus var nødt til å forlate byen etter en voldsom oppstand på grunn av at man ikke lenger tjente så godt på det lokale templet til Artemis (Diana). Paulus fikk skylden fordi han hevdet at avgudene ikke var til og at man derfor heller ikke burde støtte dem. Templet, som var et av antikkens storverk, må ha vært en god forretning for Artemis-tilbederne i Efesus. I Apg 20,17-38 er det en gripende preken. der Paulus oppfordret de eldste i Efesus til å forbli på Herrens veier. Vi ser også her et vakkert bilde av misjonæren Paulus og hans kjærlighet til menigheten.
Paulus skrev Efeserbrevet på slutten av livet, mens han var fange i Rom. Det er viktig å merke seg hvor avslappet og rolig brevskriveren er. Paulus' ro skyldtes at Herren var hos ham, ikke de ytre forholdene. Brevet var antakelig ment å skulle sirkulere fra menighet til menighet, slik at alle kunne bli undervist.
Teologiske emner
Efeserbrevet inneholder mange viktige teologiske poeng. Særlig tar det for seg frelsen og kristenlivet. Det første kapitlet legger vekt på frelsens omfattende karakter. I en av Bibelens lengste setninger (1,3- 14 − mange oversettelser velger å dele den opp) taler Paulus om Guds evige hensikt. Gud planla, iverksatte, opprettholder, og leder vår frelse. Den eneste grunnen til at Gud har utvalgt oss til frelse, er hans kjærlighet. Fra dypet av Guds vesen strømmer det ut medlidenhet og nåde, og det resulterer i frelse for dem som tror. Kapittel 2 fortsetter emnet og utvider det til å forklare at jøder og hedninger nå er ett i Kristus. Ingen murer kan skille mennesker, alle er like i Guds øyne. Kjærligheten diskriminerer ikke, men flyter fritt til den som er åpen for den. Kapittel 3 fortsetter med å vektlegge Paulus' evangelium og hvordan det er knyttet til Guds hemmeligheter. Rikdommene i Kristus blir tilgjengelige for oss hvis vi tar imot dem. Når vi gjør det, går vi inn i Kristi kjærlighet med en kunnskap som ikke kan uttrykkes med ord. Det er nok å kjenne ham. Kapitlene 4 til 6 inneholder undervisning om kristen livet. Paulus berører ekteskap, familie, fristelser, vrede, tjeneste og åndelige konflikter, I alt dette er løsningen å kjenne Kristus bedre i praktisk erfaring. Bønnen blir en nøkkel til å vinne seier over synden, ondskapen, Satan og vårt eget villfarne selvliv.
Presentasjon
1. Frelsens herlige karakter 1,1-23
2. Enheten mellom alle som tror på Kristus 2,1-22
3. Kristi ufattelige kjærlighet 3,1-21
4. Det kristne livets natur 4,1-6,24
Walter A. Elwell
"Bibelguiden"
REX Forlag, 1997
| |
|
