Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Salme 72 | Salme 72 | Salme 72 | Salme 72 |
| Salme 73 | Salme 73 | Salme 73 | Salme 73 |
| Salme 74 | Salme 74 | Salme 74 | Salme 74 |
 Utvalgt andaktFor han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. Sal 72,12 Gud har en særskilt omsorg for fattige og elendige mennesker. De står ikke høyt i kurs i verden. Å være fattig, og enda mer å være elendig, lyder ikke godt i menneskers ører. Men i Guds ord er slike gjenstand for tilsagn og løfter som ingen andre får. Den store villfarelse vi mennesker lever i, er at rikdom, ære, makt og innflytelse skaper lykke og livsinnhold. I virkeligheten er det stikk motsatt. Jo større rikdom, desto større bekymringer og utilfredshet. Jo mer et menneske følger sine egne lyster, desto mer ulykkelig og slavebundet blir det. Herren har heller ikke gitt noe løfte til dem som er rike og mektige. "Han støtte stormenn fra deres høy seter og opphøyet de små, hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender." Luk 1,52–53. Jesus kom ikke for å frelse rettferdige, men syndere. De friske har ikke bruk for legen, men de som har det ondt, sier han. (Mark 2,17) Når Herren tar seg av et menneske for å gjøre noe ut av det og hjelpe det, handler han ofte underlig, sett fra et menneskelig synspunkt. Stundom kan det nesten se ut som om Herren er grusom mot sine tjenere, for å tale på menneskelig vis om opphøyde ting som vi egentlig ikke forstår meget av. Når Herren vil styrke et menneske, gjør han det svakt. Når han vil hjelpe et menneske, gjør han det hjelpeløst. Når han vil gi den virkelige rikdom til et menneske, gjør han det fattig. Når han vil gjøre levende, døder han. Når han riktig vil bruke et menneske til en særoppgave i sitt rike, gjør han det tilsynelatende aldeles ubrukelig. Moses måtte først være gjeter i 40 år og miste enhver tro på at han kunne gjøre noe for sitt folk, innen Herren kunne kalle ham og bruke ham til å utfri det fra Egypten og formidle den store Herrens åpenbaring til det. Derfor er det ikke så underlig allikevel, og slett ikke meningsløst, om Herren har handlet annerledes med deg, som svar på dine bønner, enn det du tenkte da du bad. På den måten har du nettopp fått det du bad om. Øivind Andersen |
|
