Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Ordspråkene 10 | Ordspråkene 10 | Ordspråkene 10 | Ordspråkene 10 |
 Utvalgt kommentarVISDOMMENS RIKDOMOrdspråkene 10 De første ni kapitlene i Ordspråksboken har vært som en innledning, mens de egentlige ordspråkene begynner nå. Kapitlene 10 til 25 inneholder ikke sammenhengende taler, men enkeltstående ordspråk av Salomo, løselig bundet sammen i ett eller to vers. Temaet er imidlertid det samme som i innledningskapitlene. Det dreier seg om vise og dårer og kontrastene mellom disse. Ordspråkene er jordvendte i og med at ekteskapelige forhold, arbeidet, forholdet til medmennesker i alminnelighet og innstillingen overfor livets goder er temaer som går igjen. Samtidig blir menneskelivets avslutning og det evige også understreket. Kapitlet åpner naturlig nok med et ordspråk som trekker opp forskjellen mellom den vise og den uforstandige og hvordan de begge øver innflytelse på sine nærmeste. Man har altså et personlig ansvar for å innrette livet sitt på rett måte, og ingen lever isolert. Vi påvirker og påvirkes. I GT er det flere ord for «dårer» eller «uforstandige». Det som er brukt her, kesil, betegner en som ikke er mottakelig for sannheten og som lever uten å ta hensyn til moralske forpliktelser. Vedkommende er altså ikke bare uforstandig i betydningen dum, men det er en villet innstilling. Det ideelle hjemlige forhold kontra det som skaper sorg og bedrøvelse går igjen i en rekke andre ordspråk i boken. Det som her er skrevet, må ikke oppfattes som et skille mellom mor og far. Det understreker ganske enkelt at ens nærmeste vil få glede eller sorg av det liv man lever. Den oppriktige vil alltid vandre trygt (vers 9). Han slipper nemlig å støtte to forskjellige oppfatninger og behøver derfor ikke å være engstelig for å huske noe han har sagt, men som han ikke mente noe med. Han går rett fram og er aldri redd for å bli oppdaget, ettersom han ikke har noe å skjule. Hykleri og svik bor ikke i ham. Vers 12 inneholder et sterkt ord om kjærlighet. Det tas opp i NT både av Jakob (Jak. 5,20) og Peter (1. Pet. 4,8). Versene 18-21 behandler tre forhold som har med vår tale å gjøre. Først dreier det seg om falske lepper (vers 18). Det er galt å skjule et hyklersk hat og galt å åpenbare dette i sladder og baktalelse. Man skal heller kvitte seg med slikt. For det andre advares det mot å bruke for mange ord (vers 19). Dette er tomt snakk som sjelden er oppbyggelig. Det tredje forholdet gjelder verdien i den rettferdiges tale i motsetning til de ugudelige som ikke har vett (vers 21). Oddvar Nilsen |
|
