Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Ordspråkene 19 | Ordspråkene 19 | Ordspråkene 19 | Ordspråkene 19 |
 Utvalgt kommentarHOLD FAST VED VISDOMMENOrdspråkene 19 Det er enkelte emner som går igjen i Ordspråksboken, nesten i hvert kapittel. Hele tiden er man opptatt med kontrasten mellom onde og gode, dårskap og visdom. I dette kapittel vies forholdet til falske vitner ganske stor plass. I vers 5 står det at slike skal straffes, og det samme gjentas i vers 9, mens et slikt vitne karakteriseres ved sin ugudelighet og spott i vers 28. Vers 1 er så å si identisk med 28,6, men i sistnevnte vers er dåren en rikmann. Rikdom i seg selv er ikke noe galt, men kombinert med ondskap kan det føre til mye vondt. Rikdommens innflytelse blir også nevnt i dette kapittel. Ved hjelp av den kan man skaffe seg venner (vers 4), men om dette er et vennskap som er noe verd, er en annen sak. Venner som vinnes ved rikdom, er ofte bare venner så lenge det som vant dem varer ved. Om rikdommens innflytelse blir nevnt, er det ikke dermed sagt at den hylles av forfatteren. Slike "godværsvenner" blir også nevnt i vers 6 og 7. Den som ikke bruker omtanke, er ute på farlige veier. Bildet i vers 2 er av en som løper raskt av sted, men han ser seg ikke for og tar derfor feil av veien. Det kan være bra å være snar på foten, men å være for snar er ikke av det gode. Mange har tendenser til å legge skylden på Gud når noe går vrangt for dem, og den egentlige årsaken til dette kan være at de har oppført seg dumt. De lider for egen dumhets skyld, eller fordi de har blandet seg opp i andres saker (1. Pet. 4,15). Gud kan ikke lastes for virkningene av våre egne holdninger og gjerninger (vers 3). Om noen vil gjøre velgjerninger mot seg selv − og hvem vil ikke det! − skal de gjøre hva de kan for å vinne forstand (vers 8). Dette er en vei til lykke. De flate takene av planker som ofte ikke var tett sammenføyet og som var dekket med leire eller lignende, utgjorde alltid en fare for takdrypp under sterkt regnvær. Dette vet enhver er meget irriterende. En trettesyk kvinne blir betraktet som et slikt takdrypp (vers 13). Man gjør nok ingen vold på teksten om man utvider begrepet, for det fins også trettesyke menn! Den gode hustru er kontrasten til henne i vers 13, og hun forekommer i vers 14. Senere skal hun få det meste av et kapittel (31,10-31). Vers 16 er en god konklusjon på alle levereglene som forekommer i kapitlet. Holder vi Guds ord, vil Guds ord også holde oss oppe og bevare oss. Oddvar Nilsen |
|
