Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
Hebreerne 1 | Hebreerne 1 | Hebreerne 1 | Hebreerne 1 |
Hebreerne 2 | Hebreerne 2 | Hebreerne 2 | Hebreerne 2 |
Hebreerne 3 | Hebreerne 3 | Hebreerne 3 | Hebreerne 3 |
Hebreerne 4 | Hebreerne 4 | Hebreerne 4 | Hebreerne 4 |
Utvalgt kommentarHebreerbrevetForfatter: ukjent, muligens Paulus eller Apollos Datering: mellom 60 og 70 e. Kr. Innhold For enkelte av de jødiske troende skapte dette et problem. Det betydde mer for dem at de var jøder enn det burde, og de var fristet til å gjenopprette den gamle ord enen og dermed forkaste den nye troen på Kristus. De ville at alt skulle være som det alltid hadde vært. Men det var en umulighet. Byen Jerusalem var borte, templet ødelagt, presteskapet eksisterte ikke lenger. Nasjonen var oppløst. Forfatteren av Hebreerbrevet prøver å peke på at det er umulig å skru klokken tilbake. Vi må gå videre i Guds plan, ettersom framtiden er vårt mål, ikke en død fortid. Vi vet ikke hvem som skrev brevet. Mange er blitt foreslått, deriblant Paulus, Apollos og Priskilla. Etter å ha studert problemet sa kirkefaderen Origenes at bare Gud vet hvem som skrev Hebreerbrevet. Det betyr egentlig ikke noe. Den som skrev det, forstod i hvert fall situasjonen og tok opp et viktig problem. Teologiske emner For det annet understrekes forskjellen på den gamle og den nye pakten. Den gamle er borte, og den nye har kommet. Hvordan kan noen ønske å gå tilbake på noe som Gud ikke vil beholde? Den gamle pakten tjente sin hensikt og den tjente den godt, men nå var den tiden omme. Nå kom folk til Kristus der de var, ikke via "Jerusalem" − kanskje bortsett fra i billedlig forstand, nemlig gjennom det himmelske Jerusalem. For det tredje taler forfatteren om Jesu nåværende underfulle presteskap i motsetning til Jerusalems opploste presteskap. Jesus er nå ved Guds høyre hånd, der han bestandig ber for oss. Han vet hva det vil si å være menneske, da han er prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. Vi kan gå med frimodighet til nådens trone, der vi finner nåde til hjelp i rette tid. For det fjerde legger Hebreerbrevet vekt på nødvendigheten av utholdenhet. Det er lett å falle i ørkenen, som fedrene i gammel tid. Det burde ikke skje igjen, og det gjør det heller ikke, hvis ikke Guds folk mister motet. For det femte beskriver forfatteren troens storhet og dem som har vandret i tro. Kapittel 11 er en herlig preken om dem som holdt ut, styrket ved troen på den levende Gud. Endelig er det instrukser for et praktisk kristenliv i kapitlene 12 og 13. Alt dette til sammen presenterer et fullstendig forsvar for den kristne troen overfor dem som vil forringe den og slike som ser seg om etter frelse andre steder. Presentasjon Walter A. Elwell |
|