Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Salme 111 | Salme 111 | Salme 111 | Salme 111 |
| Salme 112 | Salme 112 | Salme 112 | Salme 112 |
| Salme 113 | Salme 113 | Salme 113 | Salme 113 |
 Utvalgt kommentarHELHJERTET LOVPRISNINGSalme 111 Herrens skaperkraft og hans mektige gjerninger er hovedemnet i salmen. Men han som er så stor og har slik makt, gir også forløsning og nåde. Å frykte ham er det klokeste et menneske kan gjøre. Forfatteren begynner med å avgi et løfte om at han helhjertet skal prise Herren (vers 1), så fortsetter han med å angi grunner for dette (versene 2-9) og avslutter med en oppfordring til å frykte Gud (vers 10). Det ligger en sterk oppfordring til andre om å prise Gud i beskrivelsen av Guds makt og herlighet. Den beste måten å oppfordre andre på, er å gjøre det selv, og det er det som skjer her. Det egne eksemplet smitter over på andre. At lovprisningen skjer "av hele hjertet", vil si at det er ikke bare munnens tale. Hjertet er med. Oppriktigheten er ekte. Derfor vil han også lovprise nettopp i de oppriktiges råd og i menigheten. Det første kan være et mer privat møte av tilbedere, eller familiekretsen, mens det andre er den offentlige samlingen. Herrens gjerninger karakteriseres som store. Gadol betegner en storhet som er omfattende i variasjon. Det kan tale om karakter, rikdom, skjønnhet eller å være stor i tall. Herrens gjerninger er i sannhet store på alle områder. Først og fremst er de det fordi han som utfører dem er stor. Alt han gjør må få denne betegnelsen. Det er da også slik paktsfolket synger om ham: "Store ting har Herren gjort imot oss" (126,3). En gjerning er imidlertid større enn alle (vers 3). Det er hans frelsesgjerning overfor sitt folk og med enkeltmennesket som tror på ham. Både denne og hans øvrige gjerninger skal huskes. Ved stadig å gjøre nye velgjerninger og ved å minne sitt folk om den nåde og barmhjertighet han har vist dem, sørger Herren for at undergjerningene ikke går i glemmeboken (vers 4). Herren kunngjør eller lar sitt folk få kjenne hans gjerninger (vers 6). De bør da også være kjent av hans folk, slik at de kan gi seg praktiske utslag, blant annet i lovprisning av ham. Hensikten er altså å vekke alle mennesker til denne lovprisning. Hver setning eller hvert halve vers begynner med en av det hebraiske alfabetets bokstaver i rekkefølge. Det er en såkalt akrostisk salme. Herrens pris kan gjerne følge hele alfabetet! Hele tiden sørger forfatteren for at det er gode grunner til å prise Herren. Ordet "føde" eller "mat" i vers 5 kan også uttrykke "bytte", lik det Israel fikk av egypterne da de drog ut av deres land (2. Mos. 12,36). Oddvar Nilsen |
|
