Utvalgt kommentar
Respekt for gudsordninger i menneskelivet og i naturen
5 Mos 22,1–4
Det som er kommet bort, – hva enten det er dyr eller gods, – tilhører den som har mistet det. Det skal den respektere som finner det. Han skal gi det tilbake til eiermannen. Vet han ikke hvem det er, skal han beholde det inntil det blir spørsmål etter det tapte; da skal han gi eiermannen det tilbake. Om det er et dyr som er kommet på avveger, har han ikke lov å la det gå, men må ta vare på det for sin neste. Likeledes hvis det er et dyr som er forulykket og er falt om. Han skal hjelpe dyret opp igjen. I det hele skal han vise respekt og omsorg også for sin nestes eiendeler. Han skal ikke vise seg likegyldig om det ikke tilhører ham.
5 Mos 22,5
En mann skal være en mann og en kvinne en kvinne. Dette er Guds ordning fra skapelsen av. Forskjellen mellom de to kjønn skal ikke visket ut, – heller ikke når det gjelder klesdrakt og vesen. Det er "en vederstyggelighet for Herren" når en kvinne går i mannsklær og en mann i kvinneklær. Det er en tross mot Guds skapertanke og mot hans bestemmelse med menneskene. Herren forbyr dette hva enten det skjer av forfengelighet, – man vil stikke seg ut og tiltrekke seg oppmerksomhet, eller det skjer ut fra en bevisst trakten etter det annet kjønns rettigheter og fordeler. Dette siste gjelder særlig kvinner som streber etter å innta en manns plass i samfunnet. Alt sådant er en vederstyggelighet i Guds øyne.
5 Mos 22,6–7
Også overfor Guds skaperordning i dyreverdenen skal menneskene vise respekt. En fugl som ligger på sitt rede skal man ikke fange. Fuglemor skal først jages vekk før man tar eggene eller ungene. At man har rett til det siste, kommer av at mennesket er satt til å være skapningens herre. Men herre er ikke det samme som tyrann. Man skal vise skånsel og barmhjertighet overfor dyrene. Forholdet til den umælende skapning taler ikke lite om ens eget indre, – ja endog om ens respekt for Guds vilje og skaperordning. Den som her skikker seg rett, ham skal det "gå vel" i livet.
5 Mos 22,8
De israelittiske hus var i alminnelighet enetasjes og hadde flere tak. På takene oppholdt man seg ofte om kveldene for å nyte den svale aftenluft og stillheten. Moses pålegger den som bygger et hus å sette "et rekkverk omkring taket" så ikke noen skulle risikere å falle ned. Man skal ikke være skjødesløs og hensynsløs når det gjelder forhold hvor folk kan komme til skade, men i alle ting vise omtanke og forsiktighet.
5 Mos 22,9–11
Også disse formaninger går ut på å vise respekt for Guds skaperorden. Man skal ikke oppheve de grenser og utviske den ulikhet som Gud har satt mellom de forskjellige arter og slag. To slags sed skal ikke vokse sammen. Man skal ikke pløye med okse og asen for samme plog, – og ikke bruke klær av ulikt tøy, lin og ull. Hvis noen tross disse formaninger sådde sed i sin vingård, således at vinrankene og kornet vokste sammen, måtte grøden gis "til helligdommen", d. e. prestene.
5 Mos 22,12
"Du skal gjøre deg dusker på de fire kanter av din kappe." Disse dusker skulle være som en stadig påminnelse om Guds bud. (Se 4. Mos. 15, 38 f.) Istedenfor den unaturlige påklædning som er omtalt i v. 5 og v. 11, skal altså klærne være helliget Herren og stå i det hellige livs tjeneste.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946
|
|
|
