Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Apostlenes gjerninger 15 | Apostlenes gjerninger 15 | Apostlenes gjerninger 15 | Apostlenes gjerninger 15 |
| Apostlenes gjerninger 16 | Apostlenes gjerninger 16 | Apostlenes gjerninger 16 | Apostlenes gjerninger 16 |
 Utvalgt andaktPaktstegnetApg 15 Her leser vi om menigheten av hedningekristne i Antiokia. Noen jøder mente at de ikke kunne være kristne uten å være omskåret. For å få klarhet til å løse dette problemet, reiste Paulus og Barnabas opp til Jerusalem for å snakke med de eldste der. Menigheten i Jerusalem drøftet problemet nøye under ledelse av Den Hellige Ånd, og fant at omskjærelsen ikke var nødvendig for de hedningekristne. I Bibelen står det mye om jødene som Guds utvalgte folk. Og i 1 Mosebok 17,11 leser vi om omskjærelsen som skal være et tegn på pakten mellom Gud og jødene. Den pakten står fast, og jødene vil for alltid være Guds utvalgte folk. Hva så med oss hedningekristne? Guds ord sier at de hedningekristne er ville kvister som er podet inn i det sanne treet. Og da får vi del i frelsen ved troen på Jesus. Dette er for oss hedningekristne en dyrebar skatt, og som Paulus sier i Rom 15,27: "De har selv villet dette, og de står også i gjeld til dem. For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige". Dette gjør vi vel i å tenke på! Omskjærelsen var et paktstegn, og i så måte et forbilde for den kristne dåp (Kol 2,10–11). Men det ytre tegnet gagner intet overfor Gud dersom en i sitt hjerte faller fra Herren (Rom 2,28–29). Videre innebar omskjærelsen forpliktelse til å holde Moseloven. Kravet om at hedningekristne skulle omskjæres, innebar derfor at Kristi soningsverk ikke var nok til frelse. Dermed skjønner vi hvor viktig den avgjørelsen var som omtales i Apg 15. Også i dag er det mange som tenker at for å være en sann kristen, trenges det noe i tillegg til det Jesus har gjort, egne gjerninger eller spesielle opplevelser. "Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de" (v 11). Olav Toft |
|
