Utvalgt kommentar
Forhold til fattige
5 Mos 24,10–11
Den som lånte noe av en annen hadde plikt til å gi pant. Men han kunne selv få velge ut den ting av passende verdi som han helst syntes han kunne unnvære. Långiveren hadde ikke rett til å gå inn i den annens hus og selv plukke ut det han ville.
5 Mos 24,12–13
En fattig mann hadde ikke annet å gi i pant enn sin kappe. Overfor en slik mann skulle man vise barmhjertighet og i alle fall gi ham hans kappe tilbake innen kvelden så han ikke skulle fryse om natten. "Det vil tjene deg til rettferdighet for Herren." Det viser at man har det rette sinn og er drevet av kjærlighet til sine medmennesker.
5 Mos 24,14–15
Overfor fattige skal man i det hele handle rett og rettferdig. Er han en dagarbeider har han krav på sin lønn og han trenger å få den straks. Man skal ikke unndra ham hans rett, selv om han tilhører de ringe i samfunnet. Og dette gjelder både israelitter og folk av fremmed herkomst som er opptatt i deres samfunn. En arbeider er sin lønn verd. Hvis man her er ubarmhjertig og urettferdig, vil man nedkalle Herrens vrede og straff over seg. Himmelens Gud har et våkent øye for de nødlidende og fattige i landet.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946
|
