Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Høysangen 3 | Høysangen 3 | Høysangen 3 | Høysangen 3 |
| Høysangen 4 | Høysangen 4 | Høysangen 4 | Høysangen 4 |
 Utvalgt kommentarBRUDENS SKJØNNHETHøysangen 4 Gjennom hele kapitlet er det brudens skjønnhet som prises. Brudgommen bruker de fineste sammenligninger. Hun som har vunnet hans hjerte (vers 9), betyr mer for ham enn noe annet. På østerlandsk vis er det et frittalende språk, men samtidig kyskt og rent. Det er mulig at han ytret disse ordene i bryllupstoget (kap. 3). Sett som et bilde på kjærligheten mellom Kristus og hans menighet, kan man si at uansett hva andre mener om Kristi brud, er hun vakker i hans øyne, men all den skjønnhet hun har, har hun fått fra ham. En del av det som sies i de tre første versene, blir gjentatt i 6,5-7. Hver del av kroppen blir sammenlignet med det beste brudgommen kan tenke seg. Han begynner øverst, med øynene. De glitrer bak sløret som et par duer. At hun har slør på seg nå, viser at hun er på reise. Håret var langt og mørkt og lå udekket nedover skuldrene. I senere tider var det vanlig at en brud hadde myrte- eller rosekrans i håret. At håret sammenlignes med en geiteflokk på Gileadfjellet, skyldes at geitene var svarte eller mørkebrune. mens sauene var hvite. Tennene beskrives i vers 2. De er hvite og regelmessige. Jfr. 6,6. Når leppene sammenlignes med en skarlagensnor (vers 3), kommer det av den skinnende, røde fargen. Vers 4 taler om hennes verdige holdning og vers 5 om den perfekte bysten. Det er i det hele syv sammenligninger, der hennes fullkommenhet blir lovprist. Det er noe uklart om brudgommen fortsetter å tale i vers 6. Muligheten er der for at han gjør et kort opphold, og at denne pausen utfylles av bruden. Sammenligningen med 2,17 kan tyde på dette siste. I så fall griper han ordet igjen etter hennes uttalelse, og nå summerer han opp alt det han tidligere har sagt med å understreke at alt er vakkert ved henne (vers 7). Det fins ikke feil. Slik som han i begynnelsen av kapitlet har omtalt hennes ytre fortrinn, er han nå opptatt med de indre egenskaper. Han taler om hennes kjærlighet (vers 10), hennes ord (vers 11) og at hun er en kilde til velsignelse (vers 12 flg.) Tanken om et paradis, eller en hage, er noe vi møter i Skriften fra begynnelse til slutt. Historien begynner i en hage, og Åpenbaringens siste kapittel beskriver den endelige paradistilstanden. Hagen er symbolet på den fullkomne velsignelsen, men på jorden blir aldri dette virkeliggjort. Her er det alltid en slange. I den himmelske herligheten blir paradistilstanden fullkommen. Den lukkede hage (vers 12) forteller at hun er brudgommens absolutte eiendom. Ingen annen har adgang til hennes hjerte. Hun er hans og ingen annens. Oddvar Nilsen |
|
