Feil med GPS-en
En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden. (Ordspråkene 16,25) Bibel 2011
Dette ordspråket gjentas nå for andre gang. Nøyaktig det samme står i kapittel 14 vers 12. Min enkle tankegang er da at dette er viktig å få fram. Som menneske kan jeg ofte sette min lit til feil ting fordi det for meg virker mest logisk, men min menneskelige forstand og begrensede erfaring er ikke alltid nok til at jeg kan ta rett valg.
I litt over 7 år bodde jeg i en blindvei på et lite tettsted. Når man la inn adressen min i GPS eller søkte i Google så kom man ikke fram til meg, men havnet på feil sted og måtte ta en lang omvei for å komme rett igjen. Veldig mange ganger i løpet av de 7 årene skulle jeg forklare forskjellige mennesker hvordan de skulle finne hjem til meg. Jeg innledet alltid med å si at GPS og Google ikke kunne brukes. Fulgte man den "veibeskrivelsen" så ble man ledet vill. Til tross for min forklaring så var det mye over halvparten som likevel satte 100 % lit til GPS-en og som så ringte og var i villrede fordi de ikke fant fram. Forsto de ikke hva jeg sa første gangen? Trodde de ikke at jeg visste hvor jeg bodde? Forklaringen er kanskje at vi alltid synes vi selv vet best inntil det motsatte er bevist. Vi vil gjøre ting på vår måte, slik vi alltid har gjort det.
I det åndelige kan jeg bli ledet vill når jeg setter min lit til min egen vurdering av tingene. Jesu vei virker ikke alltid logisk for meg, da må jeg velge å sette min lit til det Gud viser meg og være lydig selv om det virker feil. Er man først kommet feil så kan det være vanskelig å komme tilbake på rett vei.
Dikteren vitner:
BØNN: Kjære Jesus. Takk for at du alltid gir korrekt veibeskrivelse. Hjelp meg å følge den. Amen!
I litt over 7 år bodde jeg i en blindvei på et lite tettsted. Når man la inn adressen min i GPS eller søkte i Google så kom man ikke fram til meg, men havnet på feil sted og måtte ta en lang omvei for å komme rett igjen. Veldig mange ganger i løpet av de 7 årene skulle jeg forklare forskjellige mennesker hvordan de skulle finne hjem til meg. Jeg innledet alltid med å si at GPS og Google ikke kunne brukes. Fulgte man den "veibeskrivelsen" så ble man ledet vill. Til tross for min forklaring så var det mye over halvparten som likevel satte 100 % lit til GPS-en og som så ringte og var i villrede fordi de ikke fant fram. Forsto de ikke hva jeg sa første gangen? Trodde de ikke at jeg visste hvor jeg bodde? Forklaringen er kanskje at vi alltid synes vi selv vet best inntil det motsatte er bevist. Vi vil gjøre ting på vår måte, slik vi alltid har gjort det.
I det åndelige kan jeg bli ledet vill når jeg setter min lit til min egen vurdering av tingene. Jesu vei virker ikke alltid logisk for meg, da må jeg velge å sette min lit til det Gud viser meg og være lydig selv om det virker feil. Er man først kommet feil så kan det være vanskelig å komme tilbake på rett vei.
Dikteren vitner:
Han leder meg, hans stille røst
mitt hjerte skjenker mot og trøst.
Jeg vandrer glad på livets veg,
for ved sin hånd Gud leder meg.
---
Han leder meg, han leder meg,
han ved sin hånd selv leder meg.
Å, at jeg trofast følge må
den hånd som mildt meg leder så!
(Joseph H. Gilmore, Frelsesarmeens Sangbok nr. 196)
BØNN: Kjære Jesus. Takk for at du alltid gir korrekt veibeskrivelse. Hjelp meg å følge den. Amen!
Dagens bibellesning (Bibel 2011):
Ordspråkene 16
Minikommentarer av Peter Baronowsky:
Ordspråkene 16